Gikk glipp av sesongavslutninga - Kanskje det viktigste løpet mitt noen gang

Min store kamp mot nykommer Christian Bull i NGPLS,om 13.plassen,skulle aldri ende.
Vel,den endte på en måte,men ikke på Watkins Glen.

Vår kamp endte ett løp tidligere,på Zeltweg.
Jeg kvalifiserte meg 1,1 sekund bak Christian og hans Brabham,med min Ferrari.
Christian hadde vist raske takter igjennom treningene før løpet,og Rank-tiden var bedre enn min,så jeg var ikke overraska.

Starten gikk veldig bra på Zeltweg,og jeg må si jeg er overraska over meg sjøl. Jeg har nesten alltid gode starter! Til og med i min fortid i F1RLN (Norsk liga for spillet F1 Challenge 99-02) hadde jeg gode starter.
Jeg må si at jeg gjorde mitt livs beste start. Jeg tok igjen hele 4 stykker,blant dem Christian, iløpet av den første runden,og mot slutten av runden,kunne jeg være på en 3.plass og vitne kampen om 1.plassen mellom Esben Tipple og Ove Trengereid.
Men så skjer det noe virkelig uventa: Motoren min eksploderer. Jeg var i nærheten av å fullføre mine to første runder,før motoren ga opp,merkelig nok.
Jeg måtte selvfølgelig vente på alle som skulle forbi,før jeg kunne ta Shift+R. Da var hele forspranget mitt til Christian blåst bort i en motor. Da hadde jeg tapt 5 plasser.

Jeg kom meg aldri opp fra søla i løpet. Når Christian gjorde en feil,gjorde jeg som regel også en feil,og slik holdt avstanden seg jevn. Jeg kjørte ikke særlig hardt utover i løpet. Jeg girte tidlig for å ikke få motoren blåst igjen.
Det var merkelig at motoren blåste sånn. Jeg hadde øvd med innstillingene på bilen i hundrevis av runder,og hadde ikke blåst motoren èn eneste gang. Jeg innrømmer at girinnstillingene og kanskje giringa mi ikke var den beste. Den kunne særlig være på høykant i 3.siste sving. Men jeg opplevde selvfølgelig en blåst motor i løpet,og ikke på treningene. Jeg hadde sjøl prøvd å løse gir-problemet på treningene,for å minske sjansen til motorblås. Hjalp tydeligvis ikke...

På runde 6 var jeg plasseringa bak Christian,men jeg kom aldri nærmere enn det.
Christian avslutta på 8.plass,jeg på 9.plass. Jeg var kun ett sekund bak Christian når det gjaldt beste rundetider,noe jeg er fornøyd med.
Christian var dermed to poeng foran meg i sammendraget,og hadde et forsprang fram til Watkins Glen.

Men her hadde jeg overtaket: Watkins Glen har vært min favorittbane siden dagene jeg kjørte med tastatur og ødela løp for folk i NGPLS. Jeg hadde bedre rank-tid med Ferrarien min enn med hans Brabham,og var kun tusendeler unna benchmark.
Men,som jeg venta,gjorde Christian noe med det. Han havna foran meg i rank og treninger.
Allikevel følte jeg at jeg hadde et forsprang,for jeg er sikker på at jeg har kjørt over 500 runder på banen. Jeg tuller ikke. Jeg hadde slått han om jeg hadde fått sjansen!

Men ett stykk klikka PC førte til desperate tiltak for å få det installert og kjørt på min lillebrors PC med spesifikasjoner dere vil le av. Jeg trengte kun en IP-adresse for å greie å delta. Det var bare et spørsmål om tid før jeg kunne delta. Jeg tok av korken av sesongens siste NGPLS-cola,denne gangen dyster enn noen gang. Det var til å grine av.

Setup for banen: Roland Ehnström