...så gikk det nedover (del 2)
(Fortsettelse av F1RLN-innlegget)
Etter suksessen i Australia,skulle vi til Sepang for å kjøre. 2.plassen i Australia kan forklares ved,som jeg tidligere nevnte,at RH2004 nedlastingen ikke var helt punktlig og presis når det gjaldt bilenes ytelse. Jeg trur ikke det var særlig forskjell fra bil til bil i den versjonen vi brukte.
Uansett,Sepang var ikke mitt sterke punkt. Og det var ikke særlig bedre med nye regler om at man sjøl skulle greie å holde seg under fartsgrensa i depotet.
Jeg kvalifiserte meg til en 12.plass,altså siste. Ifølge F1RLN.net er dette løpet det løpet jeg har hatt best oppkjøring i,med 4 plasser opp. Jeg endte opp på 8.plass,bak lagkamerat Christoffer Tvedt. Løpet gikk dårlig,da de nye reglene virkelig tok meg på senga. For mitt første depotstopp greide jeg å kjøre over fartsgrensa,og måtte derfor inn for en 10 sekunder "stop & go". Det tapte jeg mye på.
A1-Ring var neste,siden RH2004 sa Bahrain,men banen fulgte ikke med. I RH2004-pakken hadde de plassert A1-Ring på den plassen,og da kjørte vi den.
Jeg sleit veldig i løpet,og spant av omtrent hele tida i Sving 3. Jeg og Kjetil Landro endte opp på 11. og 12.plass,nest siste og siste av de som fullførte. Vi viste oss å være de mest uerfarne førerne nå.
Regelprosessen i F1RLN
Serien hadde jo starta,men det ble oppdaga veldig mange alternativer for regelendringer og så videre utover sesongen. Dette skilte ut de beste fra de dårlige.
Petter Kaasa,for eksempel,viste seg å være der han var: På topp. Idag er han en av verdens beste førere,og får faktisk betalt for Sim Racingen han gjør(!)
Neste bane var Imola,og denne gangen hadde det virkelig blitt regelendringer,som endra Traction Control til et hakk mindre/svakere. Dette kunne jeg og Kjetil merke,som begge hadde utallige stygge kollisjoner i siste sjikane. Jeg brøyt etter kun èn runde,etter å ha spant av på samme sted. Kjetil fullførte ihvertfall på 9.plass av 12,men viste sin misnøye med de nye reglene og trua med å slutte hvis reglene skulle bli sånn de var akkurat da. Han siktet spesielt til Traction Control.
Og dette ble det siste løpet han skulle kjøre...
Etter dette løpet ble jeg veldig kritisk til F1RLN,og NGPLS-høstsesongen hadde akkurat begynt. Det var mange grunner til å være kritisk til F1RLN.
Det var en veldig ny liga med mye rot om servere,egentegnede hjelmpakker (som jeg sjøl deltok i),kollidering med mine middager (mitt problem) og sist,men ikke minst kritisk: Førerbyttene.
Om en bil ble ledig i F1RLN,kunne flere førere få lov til å melde seg på en "shoot-out" om å vinne bilen. F.eks. Kjetil,som hadde en Sauber,valgte å forlate F1RLN. Hvis det var førere som heller ville ha Sauberen,kunne de melde seg på et "shoot-out" som skulle foregå på en bestemt bane,der førerne fikk et bestemt antall runder hver på å gjøre best tid.
Det er jo en ikke så verst idè i seg sjøl,å se hvem som får bilen ved å se hvem som kjører raskest. Men dere aner ikke hvor mange ganger dette skjedde!
Jeg mista min lagkamerat Christoffer til en ledig Jaguar like fort som han kom!
Og dette var rett og slett...ja,teit? Førerne skifta biler oftere enn de gikk på dass!
Klart,det trengs tid for å etablere seg i F1RLN,dette var tross alt den første sesongen,og man kunne regne med å se folk komme inn i ligaen for å prøve og så si "dette var ikke noe for meg" for og så gå igjen. Men det var patetisk,det var jo en "shoot-out",ja,kanskje to,etter hvert eneste løp.
Mulig det er forandra i F1RLN nå,at de har etablert seg ordentlig,men det er fordi de har finni på team sjøl og finni seg lagkamerater.
Det neste løpet,som skulle gå på Catalunya,kunne jeg ikke stille opp i. Jeg skulle på klassetur til Polen. Min Jordan virka veldig fin på denne banen,og jeg satte ikke tider som var veldig langt nede på lista heller. F1RLN hadde også før dette løpet innført en liste som sa hvor mange runder hver og en kjørte,for å se hvem som virkelig trente på banen. 100 runder på hver bane var å anbefale. Jeg gikk nok over denne anbefalte grensa. Men kunne altså ikke stille. Og gadd heller ikke.
(Del 3 kommer seinere...)
Etter suksessen i Australia,skulle vi til Sepang for å kjøre. 2.plassen i Australia kan forklares ved,som jeg tidligere nevnte,at RH2004 nedlastingen ikke var helt punktlig og presis når det gjaldt bilenes ytelse. Jeg trur ikke det var særlig forskjell fra bil til bil i den versjonen vi brukte.
Uansett,Sepang var ikke mitt sterke punkt. Og det var ikke særlig bedre med nye regler om at man sjøl skulle greie å holde seg under fartsgrensa i depotet.
Jeg kvalifiserte meg til en 12.plass,altså siste. Ifølge F1RLN.net er dette løpet det løpet jeg har hatt best oppkjøring i,med 4 plasser opp. Jeg endte opp på 8.plass,bak lagkamerat Christoffer Tvedt. Løpet gikk dårlig,da de nye reglene virkelig tok meg på senga. For mitt første depotstopp greide jeg å kjøre over fartsgrensa,og måtte derfor inn for en 10 sekunder "stop & go". Det tapte jeg mye på.
A1-Ring var neste,siden RH2004 sa Bahrain,men banen fulgte ikke med. I RH2004-pakken hadde de plassert A1-Ring på den plassen,og da kjørte vi den.
Jeg sleit veldig i løpet,og spant av omtrent hele tida i Sving 3. Jeg og Kjetil Landro endte opp på 11. og 12.plass,nest siste og siste av de som fullførte. Vi viste oss å være de mest uerfarne førerne nå.
Regelprosessen i F1RLN
Serien hadde jo starta,men det ble oppdaga veldig mange alternativer for regelendringer og så videre utover sesongen. Dette skilte ut de beste fra de dårlige.
Petter Kaasa,for eksempel,viste seg å være der han var: På topp. Idag er han en av verdens beste førere,og får faktisk betalt for Sim Racingen han gjør(!)
Neste bane var Imola,og denne gangen hadde det virkelig blitt regelendringer,som endra Traction Control til et hakk mindre/svakere. Dette kunne jeg og Kjetil merke,som begge hadde utallige stygge kollisjoner i siste sjikane. Jeg brøyt etter kun èn runde,etter å ha spant av på samme sted. Kjetil fullførte ihvertfall på 9.plass av 12,men viste sin misnøye med de nye reglene og trua med å slutte hvis reglene skulle bli sånn de var akkurat da. Han siktet spesielt til Traction Control.
Og dette ble det siste løpet han skulle kjøre...
Etter dette løpet ble jeg veldig kritisk til F1RLN,og NGPLS-høstsesongen hadde akkurat begynt. Det var mange grunner til å være kritisk til F1RLN.
Det var en veldig ny liga med mye rot om servere,egentegnede hjelmpakker (som jeg sjøl deltok i),kollidering med mine middager (mitt problem) og sist,men ikke minst kritisk: Førerbyttene.
Om en bil ble ledig i F1RLN,kunne flere førere få lov til å melde seg på en "shoot-out" om å vinne bilen. F.eks. Kjetil,som hadde en Sauber,valgte å forlate F1RLN. Hvis det var førere som heller ville ha Sauberen,kunne de melde seg på et "shoot-out" som skulle foregå på en bestemt bane,der førerne fikk et bestemt antall runder hver på å gjøre best tid.
Det er jo en ikke så verst idè i seg sjøl,å se hvem som får bilen ved å se hvem som kjører raskest. Men dere aner ikke hvor mange ganger dette skjedde!
Jeg mista min lagkamerat Christoffer til en ledig Jaguar like fort som han kom!
Og dette var rett og slett...ja,teit? Førerne skifta biler oftere enn de gikk på dass!
Klart,det trengs tid for å etablere seg i F1RLN,dette var tross alt den første sesongen,og man kunne regne med å se folk komme inn i ligaen for å prøve og så si "dette var ikke noe for meg" for og så gå igjen. Men det var patetisk,det var jo en "shoot-out",ja,kanskje to,etter hvert eneste løp.
Mulig det er forandra i F1RLN nå,at de har etablert seg ordentlig,men det er fordi de har finni på team sjøl og finni seg lagkamerater.
Det neste løpet,som skulle gå på Catalunya,kunne jeg ikke stille opp i. Jeg skulle på klassetur til Polen. Min Jordan virka veldig fin på denne banen,og jeg satte ikke tider som var veldig langt nede på lista heller. F1RLN hadde også før dette løpet innført en liste som sa hvor mange runder hver og en kjørte,for å se hvem som virkelig trente på banen. 100 runder på hver bane var å anbefale. Jeg gikk nok over denne anbefalte grensa. Men kunne altså ikke stille. Og gadd heller ikke.
(Del 3 kommer seinere...)

0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home