NGPLS: Spa Høst 2005

Overskrift: Dèja vù!?

Dato: 13. Desember 2005
Antall runder: 13
Kart:


Kvalifisering: Jeg prøvde meg iløpet av 4 tider, og fikk tiden 3:23:033, som var nok til en 8.plass.
Jeg var +3:091 sekunder bak Pole Position, som denne gang var Jan Wegger i sin Ferrari.
På 6. og 7.plass var Vidar Langseid og Martin Berg, mens bak meg startet Christian Bull.
Ingen medlemmer av Norsk Ørnekræsjarlag kunne stille opp i dette løpet, og Esbens problem med å ikke se de andre bilene fortsatte da han prøvde en runde i kvalifiseringa, og fant ut at han burde gå ut av serveren og ikke delta i løpet.
Derfor ble det veldig stille, og jeg måtte finne noen andre leikekamerater jeg vanligvis ikke leiker med. Det var akkurat det jeg fant, også.

Løpet

Starten gikk greit, men pulsen var høyt oppe da feltet flytta seg oppover Eau Rouge.
Det gikk som det måtte: Tre biler litt foran i feltet kolliderer, og jeg sakka ned farten.
Cooperen (Roger Skeie) som var i speilet midt var plutselig ikke der, og jeg måtte nå passe meg for det som skjedde foran og for Roger Skeie, som nå kunne være i blindsonen.
Jeg la meg litt til siden der det var plass å få, og hadde rett samtidig: Plutselig smøyg Roger Skeie seg på innsida, nærmest på grasset, for å komme forbi meg. Han kom ikke langt unna meg, for plutselig sto han i en kø mot slutten av Eau Rouge.
Da jeg fikk fri vei etter kaoset, prøvde jeg å være like småfrekk som Roger var (ikke irriterendes frekk, sjølsagt!).
Jeg så han sto i en liten kø, og derfor utnytta jeg dette ved å kjøre opp på innsida, der han ikke sto og stanga.
Plutselig var vi side om side, og vi hadde ennå ikke kjørt rundt den milde venstrekurven på toppen av Eau Rouge.
Det gikk treigt. Og nå var det min tur til å være i blindsonen.

Da begynte Roger å svinge inn mot idealsporet, som nærmest går langs haugen på venstre side av banen. Og det var akkurat der jeg befant meg.
Roger og jeg kolliderte, og det gikk mest utover Roger.
Men etter et par hundre grader rundt, så pekte nesa til Roger riktig vei og han kunne fortsette...nesten.



Plutselig blåste motoren til Roger, og han måtte vente en stund før han kunne fortsette igjen.
Etter at vi to hadde kontakt, måtte jeg kjøre opp haugen på venstresida en stund før jeg endelig kom ned igjen. Og da trua Karl Fjørtoft meg med en gang jeg havna riktig igjen.
Med Vidar rett foran og Karl rett bak, kunne dette bli nervepirrende. Heldigvis begynte jeg å bli erfaren på sånt. Altså, å bli omringa av andre førere stadig vekk.
Det var ikke tilfellet før, bortsett fra at jeg slapp forbi biler i ny og ne.

På 6.plass kjører jeg igjennom Masta etter Vidar. Jeg får øye på noe støv, og et gult flagg viftes i et par sekunder.
Det var Christian Bull, som hadde tabbet seg ut i utgangen av Masta. Alle gjør jo det.
Jeg ga min rival et vink i det jeg kjørte forbi. Christian hadde mista veldig mye fart.



Runde 2: Jeg nærma meg Vidar mer og mer, og øyna en mulighet for å ta over hans 3.plass.
Men det skulle ikke bli noe problem: Rett etter La Carrière kjørte en Lotus veldig sakte. Det var Kent Nielsen, som tydeligvis hadde gjort en feil mens han var i ledelsen. Det var nå Marius Kristiansen i ledelsen, mens jeg og Vidar tok igjen Kent.

Nå kunne jeg få muligheten til å ta 2.plass!

Runde 3: Inn mot La Source var jeg veldig nærme Vidar, og ned mot Eau Rouge jager jeg han.
Plutselig får Vidar en sladd opp Eau Rouge og må kjøre bredt. Her tar jeg virkelig innpå.
Vi ligger side om side ned mot Les Combes. Jeg er tydeligvis i blindsonen for Vidar, for før jeg veit ordet av det, ser jeg to hjul først være inni sida på bilen min og så plutselig være borte igjen. Ferrarien til Vidar fyker av veien.
Jeg tok andreplassen.



Runde 4: I innbremsing inn mot Les Combes blir bilen nervøs, og jeg tar en laaang sladd som ender opp i gjerdet, 360 grader og med nesa riktig vei igjen. Dessverre hadde jeg tapt 3 plasser under denne tabben.
For sikkerhets skyld tok jeg en kjapp Shift+R, og fulgte etter de tre (Karl Fjørtoft, Kent Nielsen og Jan Wegger) som hadde tatt meg igjen. Faen heller. Jeg hadde andreplassen!
Vidar Langseid var igjen ikke langt bak meg. Fra 6.plass spinner jeg ut på grasset i Masta og hekter hjulet i gjerdet. Etter et visst antall snurringer, peker nesa riktig vei, og etter en kjapp Shift+R igjen, så er jeg igang. Vidar var så klart forbi.
Heldigvis hadde Knut Helgeland bak meg, snurra i samme sving. Hadde han fortsatt ut igjennom svingen, hadde han garantert kjørt forbi meg, og jeg hadde kanskje ikke fått muligheten til å ta Shift+Ren før han hadde passert.
6.plass mot slutten av runda...

Runde 5: Jeg kommer fort fort i utgangen av Malmèdy og hekter meg i gjerdet, som resulterer en snurr. Knut Helgeland utnytter sjansen nå som han har fart, og tar meg lett igjen. 7.plass mot slutten av runda.

Runde 6: Rett etter Malmèdy møter jeg en kjent bil i nesten akkurat samme situasjon som forrige: En treig Lotus som nettopp har gjort en tabbe. Jepp. Det var Kent Nielsen igjen.
Jeg hadde akkurat ikke nok fart til å ta han igjen før Masta. Derfor prøvde jeg heller å stresse han inn mot svingen, noe som så ut til å funke. Jeg kom tett innpå han i utgangen, og vi lå side om side mot Stavelot.





Kent gikk for bredt og ble fanga av grasset på utsida. Jeg så ikke mer til han på en stund.
6.plass.

Runde 7: Bilen skjener ut i Blanchimont. Etter 360 grader snurr, er jeg på riktig vei igjen. Ingen store konsekvenser.

Runde 8 og 9: En tabbe i hver runde som koster meg litt tid.

Runde 10: Min raskeste rundetid - 3:23:010

Runde 11: Knut Helgeland ligger hvelva på toppen av Eau Rouge, og jeg har intet valg enn å ta han igjen for 5.plassen.



En liten tabbe i svingen før Blanchimont er alt som trengs for at forspranget mitt blir så lite at Knut er bortimot overalt i speila mine.

Runde 12: Heldigvis for meg, sladder Knut opp Eau Rouge og krasjer hardt med autovernet - Men en tabbe av meg i Les Combes gjør meg nervøs resten av runda. Knut kunne jo dukke opp når som helst.

Runde 13: Heldigvis holder denne runda også, og 5.plassen kjøres inn over målstreken.



Jan Wegger vant løpet i Ferrarien sin. Gratulerer!
Etter fulgte Marius Kristiansen, Vidar Langseid og Karl Fjørtoft. Og meg.
Det er veldig moro å komme på 5.plass igjen, og det på sesongavslutteren!