NGPLS: Nurburgring - Høsten 2005
Dato: 20/09-05
Antall runder: 6
Kart:
Server 2.
Kvalifisering:
1. Tor Eide 8m09.715s
2. Flying Fjortoft 8m24.811s
3. Marius Kristiansen 8m29.240s
4. Kent Nielsen 8m43.587s
5. Svein 8m49.521s
6. Jack Stew 9m02.998s
7. Jone Tytlandsvik 9m04.431s
8. Niki Auda 9m17.727s
9. Christian Bull 9m18.298s
10. Esben Tipple Ingen tid
11. Jan Kyster Ingen tid
12. Espen Baklid Ingen tid
13. Knut M Helgeland Ingen tid
Sjøl om jeg nylig har fått meg en langt bedre (og egen) PC enn familie-PCen,måtte jeg ty til sistnevnte,rett og slett fordi det trådløse nettet på min PC viste seg å være ustabilt i pre-kval.
Dermed var det tilbake til en uvant skjerm og uvant sittestilling,som skulle skape problemer for meg under kvalifiseringa.
Pedalene tippa lettere over når jeg tok full gass,enn når jeg kjører på min egen PC som er på mitt eget rom.
Derfor prøve jeg først èn ordentlig runde,som gikk dårlig i frustrasjon over pedalenes bevegelser hit og dit,at jeg strategisk brukte resten av tida i kvalifiseringa til å se om jeg kunne fikse dette problemet sånn at jeg kunne få en større fordel i løpet.
Det var også en annen strategisk sak ved det: Dette var Nurburgring. Rundene er så lange at man kan gjøre så mye feil på runda. Dessuten,dette var NGPLS. Og dessuten,igjen,var dette Server 2. Man kan forvente startkrasj. Og forventninga kom særlig fra forrige løp tidligere i år (se "Rett rundt svingen: Nurburgring")
Så,jeg valgte å ikke sette noen tid.
Løpet
Jeg var bittelitt nervøs ved starten. Jeg hadde plassert en haug med esker og tunge bokser bak pedalene mine,sånn at de ikke skulle vippe under løpet.
Men faren var at jeg muligens kom til å presse pedalene inn i boksene og eskene sånn at de ville bli skyvd bortover det glatte gulvet.
Heldigvis skjedde ikke noe sånt.
Jeg var frustrert ved start: Hvor pokker var flaggmannen?
Jeg hadde opplevd dette før,og da kikka jeg på nærmeste bil,når den starta.
Nå som jeg har kikka på reprisen,var det mulig å se flaggmannen. Ikke umumlig,akkurat. Men jeg så faktisk ikke noe grønt i det fjerne,ikke engang etter å ha skifta vinkel ved å trykke F10!
Starten: Det ble en litt dårlig start.
Denne gangen var det også et spørsmål om bremsepunkt. Jeg bremsa på det punktet jeg pleier å bremse på i kvalifiserings-runder,men tempoet foran var en annen.
Det første bildet er fra da jeg begynner å bremse. Jack Stew er på venstresida.
Jeg fikk ikke noe plass og måtte kjøre sikk-sakk for å ikke treffe noen (sjøl om jeg såvidt ble treffi av Jack Stew). Hadde jeg greid å holde meg på veien,hadde jeg nok havna på samme sted.
En kjapp Shift+R kreves. Niki Auda har faktisk gått opp i ledelse,Jack Stew unngår alt og tar andreplassen med Kent Nielsen etter seg. Etter de kommer jeg,som ikke kjørte alvorlig ut og fikk en kjapp shift+r.
Så,Niki Auda,Jack Stew,Kent Nielsen og meg. Det varte ikke lenge før de fire måtte stokkes om litt,da Niki Auda kjørte på grasset og tapte plasseringer. Han havna på fjerde,mens jeg og de to andre avanserte èn opp.
Jack Stew holdt igjen Kent litt,så jeg kunne ta litt mer innpå,og det gjorde jeg,helt fram til svingen jeg frykter mest og misliker mest av alle: Fuchsröhre. (Bedre kjent som "Votfoolplanttreeder?"
Denne svingen er noe for seg sjøl. En kraftig nedover bakke går i en liten venstre sving som fører rett opp igjen,og oppover denne bakken skal man da bremse.
Bremsinga er krevende,for bilen kan lett bånne og skli av banen i stor fart,noe bilene foran kan få konsekvensene for. Jeg var langt unna fra å ta med Kent Nielsen,men jeg greide derimot å få til en massekrasj på gjengen som kom bak: Niki Auda,Svein,Jone,Marius og Karl.
Ved hjelp av dette treet som beskrivi i "Votfoolplanttreeder",ble jeg slyngt ut i veien igjen.
Uten å helt tenke over det,burde jeg ha gassa veien ut fra banen,istedenfor å stå klistra midt i den. Jeg pleier å holde bremsen inne omtrent hver gang jeg krasjer,avhengig av situasjonen og hvor jeg krasjer og havner. I dette tilfellet holdt jeg bremsen inne til og med litt etter jeg traff treet.
Men jeg hørte det kom biler,og begynte jeg å gasse,kunne jeg treffe dem hvis de gikk samme vei som jeg var på vei til.
Jeg trur at sistnevnte alternativ kunne ha blitt mer uskadelig for de andre bilene,for det ble mer eller mindre et kaos.
Resten av runda gikk forholdsvis greit,men jeg greide å kollidere i en av de hundre hekkene iløpet av runden sånn at Karl Fjørtoft kom seg forbi.
Han prøvde jeg å jage hele veien bortover. Mens jeg prøve å jage han,kjørte jeg forbi ett stykk Jone som lå opp-ned i sin Eagle.
Karl greide derimot å dra ifra meg,eller så gjorde jeg så mange feil at jeg kjørte meg sjøl lengre bak (siste alternativ mest sannsynlig).
Mot slutten av runda hadde Karl tydeligvis snurra,og jeg var nesten i girkassa på han,inntil 3 svinger etter da jeg presterte å gjøre det samme som han,og snurra.
Runde 2: Jeg kryssa linja og begynte runde nummer 2 på en 6.plass.
Såklart greide jeg å snurre opp Adenauer Forst,og det var ergelig,for i det jeg fikk stoppa bilen fra å trille videre utover banen,var Jack på vei ut av grasset bak meg for å komme innpå banen,tydeligvis etter en avkjøring. Og jeg måtte vente til Svein hadde passert før jeg kunne ta shift+r og kunne fortsette.
To svinger seinere presterte jeg å snurre igjen,og Jan Kyster kom seg forbi.
Jeg fulgte etter han og hadde han i rekkevidde helt nedenfor alle hekkene (dere veit hvor jeg mener!),da han sto i kø bak Jack. Da ble Jan holdt igjen,og jeg kunne gå opp i girkassa på han. Men Jan var en vrien jævel å ta igjen,fordi laggen spruta etter han. Dette lagga fælt,og resulterte i en liten krasj med han rett bak huet til Jack.
Jeg kom derimot først ut av den krasjen og kunne fortsette foran Jan.
Men man forventer jo tabber,og tabber skal det bli. Litt gressklipping,og vips: Jan var foran. 8.plass ved rundepasseringa.
Runde 3: Jeg greide derimot å kjempe meg inn mot Jan og Jack igjen,fordi førstnevnte ble holdt igjen av sistnevnte (igjen).
Jeg kom nærme begge,snurra,nærma meg,snurra og fortsatte sånn en liten stund. Men plutselig,da jeg greide å ta innpå igjen,var Jan borte,og sjansen for å leke med han var borte,dessverre.
Men leking ville det bli. Og såklart i det trangeste partiet på banen: Mellom hekkene. Med Jack Stew.
Tett racing (eller tett "kikke-etter-mulighet-for-forbikjøring") var en vane,og det måtte jo skje en gang: Vi kolliderte.
Men her ble Jack offer,og må nesten ta skylda.
Jack "went wide",altså kom litt langt ut i svingen,antakelig fordi han ga plass til en eventuell forbikjøring.
Jeg småsnuste på innsida rett før svingen,og som en gentleman Jack er,så ga han plass i tilfelle,sånn at det ikke skulle skade noen av oss.
Jeg bremsa veldig tidlig,fordi jeg rett og slett suger i forbikjøringer.
Min teori er at Jack så meg litt lenger bak i speilet enn forventa,og trakk seg inn i idealsporet igjen. Men da var jeg virkelig igang,så Jack svingte på meg,jeg spant han rundt 180 grader og inn i gjerdet. Jeg kunne derimot fortsette.
Endelig (!) var jeg forbi.
Men det varte ikke lenge før jeg gjorde en feil,og trykka shift+r i full panikk før Jack skulle ta tilbake plasseringa. Takk og lov greide jeg en shift+r før han kom,men blåste motoren med en gang jeg kom på banen,og måtte ta en ny,og da var han allerede forbi.
Men tru det eller ei,Jack snurra tre svinger etter,og jeg kom meg endelig (!) forbi igjen.
Og det ga resultater å komme seg forbi og få fri bane. Denne runda kom på 9:11.
Runde 4: ...mens denne runda,med fri bane,kom på 8:42,raskere enn hva jeg greide i pre-kval. Kun èn feil iløpet av runda. Dette var min raskeste runde også.
7.plassen så ut til å være sikra...
Runde 5: ...da jeg så tavla rett etter rundepassering for den femte runden,der jeg mener å huske det sto at jeg var 1 minutt og 10 sekunder foran Jack.
Denne runda var heller ikke verst: 8:58.
Runde 6: Siste runda.
Veldig mange feil på en og samme runde,samt en knallrunde av Jack (aldri sett maken til oppvisning av den mannen) førte til en heit runde.
Jack nådde meg da jeg snurra for fjerde eller femte gang iløpet av runda,men jeg holdt meg foran hele runda...
Inntil Mini-karussel,den sjette siste svingen på en bane på 176 svinger.
Med Jack rett bak meg,tenkte jeg at jeg skulle prøve å kjappe meg litt.
Men et bakhjul kom over kanten i doseringa,og jeg var død. Vel,egentlig ikke,det er bare en talemåte. Men 6.plassen min var død,i det minste. Vel,ihvertfall ikke min.
Samme det,dere skjønner hva jeg mener!
Og det typiske var jo at dette var kun to svinger unna den lengste strekka på banen,der motorkraft teller mest. Ferrarien min hadde jo ikke en sjanse mot Jacks Eagle,så han dro litt ifra meg.
Jeg tok litt for hardt i igjennom den slake raske venstre svingen,fikk en megasladd,prøve å rette opp igjen,fikk 2-3 kontraer og endte opp snurrende ved de siste svingene.
Irriterende løp,der jeg var knapt 6 sekunder bak Jack Stew.
Oppsummering: Et forbanna j"¤"% møkka #"%¤"=(#%helv"¤"¤)=( løp. Takk for meg.
Antall runder: 6
Kart:
Server 2.
Kvalifisering:
1. Tor Eide 8m09.715s
2. Flying Fjortoft 8m24.811s
3. Marius Kristiansen 8m29.240s
4. Kent Nielsen 8m43.587s
5. Svein 8m49.521s
6. Jack Stew 9m02.998s
7. Jone Tytlandsvik 9m04.431s
8. Niki Auda 9m17.727s
9. Christian Bull 9m18.298s
10. Esben Tipple Ingen tid
11. Jan Kyster Ingen tid
12. Espen Baklid Ingen tid
13. Knut M Helgeland Ingen tid
Sjøl om jeg nylig har fått meg en langt bedre (og egen) PC enn familie-PCen,måtte jeg ty til sistnevnte,rett og slett fordi det trådløse nettet på min PC viste seg å være ustabilt i pre-kval.
Dermed var det tilbake til en uvant skjerm og uvant sittestilling,som skulle skape problemer for meg under kvalifiseringa.
Pedalene tippa lettere over når jeg tok full gass,enn når jeg kjører på min egen PC som er på mitt eget rom.
Derfor prøve jeg først èn ordentlig runde,som gikk dårlig i frustrasjon over pedalenes bevegelser hit og dit,at jeg strategisk brukte resten av tida i kvalifiseringa til å se om jeg kunne fikse dette problemet sånn at jeg kunne få en større fordel i løpet.
Det var også en annen strategisk sak ved det: Dette var Nurburgring. Rundene er så lange at man kan gjøre så mye feil på runda. Dessuten,dette var NGPLS. Og dessuten,igjen,var dette Server 2. Man kan forvente startkrasj. Og forventninga kom særlig fra forrige løp tidligere i år (se "Rett rundt svingen: Nurburgring")
Så,jeg valgte å ikke sette noen tid.
Løpet
Jeg var bittelitt nervøs ved starten. Jeg hadde plassert en haug med esker og tunge bokser bak pedalene mine,sånn at de ikke skulle vippe under løpet.
Men faren var at jeg muligens kom til å presse pedalene inn i boksene og eskene sånn at de ville bli skyvd bortover det glatte gulvet.
Heldigvis skjedde ikke noe sånt.
Jeg var frustrert ved start: Hvor pokker var flaggmannen?
Jeg hadde opplevd dette før,og da kikka jeg på nærmeste bil,når den starta.
Nå som jeg har kikka på reprisen,var det mulig å se flaggmannen. Ikke umumlig,akkurat. Men jeg så faktisk ikke noe grønt i det fjerne,ikke engang etter å ha skifta vinkel ved å trykke F10!
Starten: Det ble en litt dårlig start.
Denne gangen var det også et spørsmål om bremsepunkt. Jeg bremsa på det punktet jeg pleier å bremse på i kvalifiserings-runder,men tempoet foran var en annen.
Det første bildet er fra da jeg begynner å bremse. Jack Stew er på venstresida.
Jeg fikk ikke noe plass og måtte kjøre sikk-sakk for å ikke treffe noen (sjøl om jeg såvidt ble treffi av Jack Stew). Hadde jeg greid å holde meg på veien,hadde jeg nok havna på samme sted.
En kjapp Shift+R kreves. Niki Auda har faktisk gått opp i ledelse,Jack Stew unngår alt og tar andreplassen med Kent Nielsen etter seg. Etter de kommer jeg,som ikke kjørte alvorlig ut og fikk en kjapp shift+r.
Så,Niki Auda,Jack Stew,Kent Nielsen og meg. Det varte ikke lenge før de fire måtte stokkes om litt,da Niki Auda kjørte på grasset og tapte plasseringer. Han havna på fjerde,mens jeg og de to andre avanserte èn opp.
Jack Stew holdt igjen Kent litt,så jeg kunne ta litt mer innpå,og det gjorde jeg,helt fram til svingen jeg frykter mest og misliker mest av alle: Fuchsröhre. (Bedre kjent som "Votfoolplanttreeder?"
Denne svingen er noe for seg sjøl. En kraftig nedover bakke går i en liten venstre sving som fører rett opp igjen,og oppover denne bakken skal man da bremse.
Bremsinga er krevende,for bilen kan lett bånne og skli av banen i stor fart,noe bilene foran kan få konsekvensene for. Jeg var langt unna fra å ta med Kent Nielsen,men jeg greide derimot å få til en massekrasj på gjengen som kom bak: Niki Auda,Svein,Jone,Marius og Karl.
Ved hjelp av dette treet som beskrivi i "Votfoolplanttreeder",ble jeg slyngt ut i veien igjen.
Uten å helt tenke over det,burde jeg ha gassa veien ut fra banen,istedenfor å stå klistra midt i den. Jeg pleier å holde bremsen inne omtrent hver gang jeg krasjer,avhengig av situasjonen og hvor jeg krasjer og havner. I dette tilfellet holdt jeg bremsen inne til og med litt etter jeg traff treet.
Men jeg hørte det kom biler,og begynte jeg å gasse,kunne jeg treffe dem hvis de gikk samme vei som jeg var på vei til.
Jeg trur at sistnevnte alternativ kunne ha blitt mer uskadelig for de andre bilene,for det ble mer eller mindre et kaos.
Resten av runda gikk forholdsvis greit,men jeg greide å kollidere i en av de hundre hekkene iløpet av runden sånn at Karl Fjørtoft kom seg forbi.
Han prøvde jeg å jage hele veien bortover. Mens jeg prøve å jage han,kjørte jeg forbi ett stykk Jone som lå opp-ned i sin Eagle.
Karl greide derimot å dra ifra meg,eller så gjorde jeg så mange feil at jeg kjørte meg sjøl lengre bak (siste alternativ mest sannsynlig).
Mot slutten av runda hadde Karl tydeligvis snurra,og jeg var nesten i girkassa på han,inntil 3 svinger etter da jeg presterte å gjøre det samme som han,og snurra.
Runde 2: Jeg kryssa linja og begynte runde nummer 2 på en 6.plass.
Såklart greide jeg å snurre opp Adenauer Forst,og det var ergelig,for i det jeg fikk stoppa bilen fra å trille videre utover banen,var Jack på vei ut av grasset bak meg for å komme innpå banen,tydeligvis etter en avkjøring. Og jeg måtte vente til Svein hadde passert før jeg kunne ta shift+r og kunne fortsette.
To svinger seinere presterte jeg å snurre igjen,og Jan Kyster kom seg forbi.
Jeg fulgte etter han og hadde han i rekkevidde helt nedenfor alle hekkene (dere veit hvor jeg mener!),da han sto i kø bak Jack. Da ble Jan holdt igjen,og jeg kunne gå opp i girkassa på han. Men Jan var en vrien jævel å ta igjen,fordi laggen spruta etter han. Dette lagga fælt,og resulterte i en liten krasj med han rett bak huet til Jack.
Jeg kom derimot først ut av den krasjen og kunne fortsette foran Jan.
Men man forventer jo tabber,og tabber skal det bli. Litt gressklipping,og vips: Jan var foran. 8.plass ved rundepasseringa.
Runde 3: Jeg greide derimot å kjempe meg inn mot Jan og Jack igjen,fordi førstnevnte ble holdt igjen av sistnevnte (igjen).
Jeg kom nærme begge,snurra,nærma meg,snurra og fortsatte sånn en liten stund. Men plutselig,da jeg greide å ta innpå igjen,var Jan borte,og sjansen for å leke med han var borte,dessverre.
Men leking ville det bli. Og såklart i det trangeste partiet på banen: Mellom hekkene. Med Jack Stew.
Tett racing (eller tett "kikke-etter-mulighet-for-forbikjøring") var en vane,og det måtte jo skje en gang: Vi kolliderte.
Men her ble Jack offer,og må nesten ta skylda.
Jack "went wide",altså kom litt langt ut i svingen,antakelig fordi han ga plass til en eventuell forbikjøring.
Jeg småsnuste på innsida rett før svingen,og som en gentleman Jack er,så ga han plass i tilfelle,sånn at det ikke skulle skade noen av oss.
Jeg bremsa veldig tidlig,fordi jeg rett og slett suger i forbikjøringer.
Min teori er at Jack så meg litt lenger bak i speilet enn forventa,og trakk seg inn i idealsporet igjen. Men da var jeg virkelig igang,så Jack svingte på meg,jeg spant han rundt 180 grader og inn i gjerdet. Jeg kunne derimot fortsette.
Endelig (!) var jeg forbi.
Men det varte ikke lenge før jeg gjorde en feil,og trykka shift+r i full panikk før Jack skulle ta tilbake plasseringa. Takk og lov greide jeg en shift+r før han kom,men blåste motoren med en gang jeg kom på banen,og måtte ta en ny,og da var han allerede forbi.
Men tru det eller ei,Jack snurra tre svinger etter,og jeg kom meg endelig (!) forbi igjen.
Og det ga resultater å komme seg forbi og få fri bane. Denne runda kom på 9:11.
Runde 4: ...mens denne runda,med fri bane,kom på 8:42,raskere enn hva jeg greide i pre-kval. Kun èn feil iløpet av runda. Dette var min raskeste runde også.
7.plassen så ut til å være sikra...
Runde 5: ...da jeg så tavla rett etter rundepassering for den femte runden,der jeg mener å huske det sto at jeg var 1 minutt og 10 sekunder foran Jack.
Denne runda var heller ikke verst: 8:58.
Runde 6: Siste runda.
Veldig mange feil på en og samme runde,samt en knallrunde av Jack (aldri sett maken til oppvisning av den mannen) førte til en heit runde.
Jack nådde meg da jeg snurra for fjerde eller femte gang iløpet av runda,men jeg holdt meg foran hele runda...
Inntil Mini-karussel,den sjette siste svingen på en bane på 176 svinger.
Med Jack rett bak meg,tenkte jeg at jeg skulle prøve å kjappe meg litt.
Men et bakhjul kom over kanten i doseringa,og jeg var død. Vel,egentlig ikke,det er bare en talemåte. Men 6.plassen min var død,i det minste. Vel,ihvertfall ikke min.
Samme det,dere skjønner hva jeg mener!
Og det typiske var jo at dette var kun to svinger unna den lengste strekka på banen,der motorkraft teller mest. Ferrarien min hadde jo ikke en sjanse mot Jacks Eagle,så han dro litt ifra meg.
Jeg tok litt for hardt i igjennom den slake raske venstre svingen,fikk en megasladd,prøve å rette opp igjen,fikk 2-3 kontraer og endte opp snurrende ved de siste svingene.
Irriterende løp,der jeg var knapt 6 sekunder bak Jack Stew.
Oppsummering: Et forbanna j"¤"% møkka #"%¤"=(#%helv"¤"¤)=( løp. Takk for meg.
posted by Espen @ lørdag, september 24, 2005
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home