NGPLS: Monza Vår 2006

Endelig, etter en forferdelig lang dvale som jeg nesten ikke har kommet ut fra, har fått fingra igang og kommandert de til å skrive denne rapporten fra Vårsesongens første løp som gikk for to måneder sida i skrivende øyeblikk.
Vel, før jeg setter helt over til min rapport fra dette løpet, må det nok oppdateres litt angående forandringer.

Server 2-kongen Marius Kristiansen har gått fra Honda til Brabham, og Christian Bull har gått fra Brabham til Lotus.
Tidligere NGPLS-mester Eivin OG har kommet tilbake etter et pauseår og kjører med en Lotus. Eivin er ikke den eneste som har kommet tilbake etter pause: Trond Norheim har nylig stilt opp i sin gamle Ferrari.
Fjorårets mester Kjell-Einar Svendsen gikk fra Ferrari til Cooper, men er nå i Lotus.
Ellers er alt bortimot som det skal være med de gamle førerne. Min teamkamerat Esben er fortsatt i BRM, jeg er i min Ferrari, både Niki Auda og Jack Stew fra "Norsk Ørnekrasjarlag" fortsetter i sine ørner og så videre.

Nykommere denne sesongen er to dansker til. Ulf Olsen og Kasper Stoltze.
Det er også to nykommere fra Norge: Ole Marius Myrvold og Trond Lilleberg.

Regelendringene er som følger (sitert fra NGPLS.no)

§4. Skift-R nå tillatt brukt ubegrenset også i kval

§6. Forklarende linje om forbikjøring under blåflagg

§12. 45% av løp definert som antall fullførte runder

§13. Ny frist for prekval (lister leses 1 time før start), +startlister kan nå justeres etter skjønn av sittende jury.

§18. Slettet regel om forbud mot 'tøysing' i veibanen rett etter målgang

Vel, la meg presentere løpet fra min vinkel!

Overskrift: Hell og uhell
Dato: 25. Januar 2006
Runder: 31
Banekart:

Det ble så klart Server 2 på meg. Nykommeren Ole Marius Myrvold hadde uttalt før sesongen at målet var å slå meg.
Ole Marius er, i motsetning til meg, en såkalt "setup-fikler" som jeg liker å kalle han, altså en av mange førere som forstår og retter på innstillingene på bilen sin.
Ved hjelp av dette pluss hans kraftige bil, Eagle, på en rask bane, fikk han plass på Server 1 i sitt første løp.
Jeg var riktignok langt etter Ole Marius på pre-kval, men dog bedre enn meg sjøl.
Min allerede ett år gamle rekord var blitt slått med -0:600 sekunder to dager før løpsdagen. Tross dette, er jeg ennå +0:077 sekunder bak benchmark.

Jeg ble litt forundra over hvor langt bak jeg var Ole Marius. Vi har forskjellige biler, så jeg tenkte jeg skulle teste Eagle'n på Monza for å se hvordan det er med den.
Jeg bruker Roland Ehnström-setups på stort sett samtlige biler, og i dette tilfellet brukte jeg det på både Ferrari og Eagle. Det jeg fant ut var ikke overraskende.
Det tok meg 7 minutter (4 runder) før jeg var under benchmark med Eagle'n. Jeg merka nå hvor stor fordel Ole Marius hadde av denne bilen på akkurat denne banen.

Uansett, over til kvalifiseringa. Kjell-Einar Svendsen hadde faktisk havna på Server 2, men en unnskyldning finnes det: Cooper.

Jeg satte en tid en tidel treigere enn min personlige beste. Jeg var ikke særlig misfornøyd med det. Det holdt til 9.plass. Teamkamerat Esben starta fra 6. posisjon, mens bak han (og foran meg) var Christian Bull og Niki Auda, for første gang på veldig lenge.
I speilene mine, på 10. plass, kunne jeg se Karl Fjørtoft. Etter han fulgte Svein, Jan Kyster og Niels Bindseil.
Hele lista over kvalifiseringstidene kan du se her.

Starten av løpet:

Svein, i sin Cooper og fra 2 plasser bak meg, hadde allerede kommet opp på sida av meg i det vi starta, og var forbi. Imens satt jeg fast: Niki Auda var på venstre side, og Karl bak. Jeg hadde, som vanlig, en "han må ikke slippe unna"-ånd, og tenkte jeg skulle bremse litt seinere for å få heng på Niki igjennom T1. Jeg slapp han forbi, og prøvde å bremse litt seinere. Det endte med at jeg ikke reagerte fort nok til å svinge unna, eller, det vil si at jeg greide det samtidig som jeg kom borti Niki.
Mens Niki ble offer og sklei til venstre, sklei jeg til høyre, over grasset, inn i gjerdet og sperret passasjen som Niels Bindseil hadde tenkt til å gå igjennom.
Karl var også involvert.

Jeg kom meg ut som en av de første, og begynte å kjøre. Ikke lenge etter, rettere sagt Lesmo 1, fikk jeg en kjempesladd som gikk ut av idealsporet og inn igjen. Niki Auda ble nok en gang et offer. To ganger i tre svinger.
Jeg passerte streken på 10.plass.

Runde 2: Jeg jaget nå Svein, som var opptatt med å kjempe med Martin Berg. Mot Parabolica dulter Svein og Martin i hverandre, som går utover Martin, og jeg kunne tjene en plassering. Samtidig ante jeg muligheter for å ta igjen Svein om jeg kunne kjøre stabilt. 9.plass.

Runde 5: Christian hadde fått et stort forsprang etter startkrasjen jeg hadde forårsaka, men han sto som et vrak i Lesmo 1, mens jeg fulgte og stressa Svein veldig under innbremsing til svingen.
Svein sakket farta ned naturligvis, og jeg så en mulighet til å passere.
Dessverre hadde Christian laga veien veldig smal, og det var gult flagg. Jeg kjørte på grasset for å delvis unngå Svein, men også for å prøve å ta han igjen.
Jeg la meg bak han igjen inn mot Lesmo 2 ettersom jeg fant ut at det var et håpløst forsøk.
Men jeg fikk heng på han igjennom Ascari, og tenkte jeg skulle ta utsida i utgangen.
Svein derimot hadde allerede tatt utsida, og jeg kjørte nå på grasset for å prøve å ta han.
Dessverre var våre biler utrolig nære hverandre, Ferrarien min sklei på grasset så bilen skjente til venstre og inn i Svein. Begge gikk inn i gjerdet, men kun jeg tapte masse tid fordi jeg snurra tvers over banen og smalt i gjerdet på andre sida.

En teit manøver og teit tenkt å prøve å komme meg på utsida, spesielt på grasset (igjen). Christian Bull tok meg igjen under sammenstøtet. 10.plass igjen.

Runde 6: Jeg får en gigantisk sladd i første sving, der Martin Berg og Niki blir ofre. Begge to kommer seg fort unna, i motsetning til meg. 11. plass.
Men Martin spant ut i utgangen av Lesmo 1, og jeg fikk en plassering tilbake: 10.plass.

Runde 10: Etter at Martin spant ut, hadde han jakta på meg og tatt veldig innpå. På denne runda var to-tre billengder bak meg, ned mot Parabolica. Kent kjørte ut under innbremsing til svingen, samtidig som jeg fikk panikk for det som skjedde foran og bak. Martin var over hele meg. Jeg låste litt og fikk sladd. Ingenting alvorlig skjedde. Jeg tapte en plass, men jeg kunne fortsette uten skader etter et lite sammenstøt med autovernet på høyre side. 10.plass fortsatt.

Runde 12: Martins jakta nå på Niki Auda, som var et lite stykke foran oss. Martin dro veldig ifra for å finne Niki.
Jeg så Martin bli litt holdt igjen av Niki på runde 12, og fulgte de to kjempe, mens jeg kunne ta innpå.
Side om side ned Parabolica bremser Martin for seint og går ut i sandfella.
Jeg kjørte rundt svingen, men så ingenting til Auda først når jeg var ute av den.
Niki hadde kjørt til høyre for å ta en shift+r, som i ettertid viste seg å være bensinmangel.
To plasser tjent med en varm velkomst: 8. plass!

Runde 15: Christian Bull kjørte sakte på strekka mot Parabolica, som kunne tyde på avkjøring, siden jeg så noen kraftige hjulspor i utgangen av Ascari. Jeg hadde mye mer fart, og tok han igjen. 7.plass!

Runde 19: Jan Kyster er personen jeg jakter på, og vi har veldig lik fart, men jeg har allikevel litt mer fart enn han.

Runde 24: Jeg hadde nå tatt innpå Kyster veldig, og imens jeg gjorde det de siste 5 rundene, hadde Kent Nielsen kjørt seg opp og tatt innpå meg. Nå lå vi tre på en rekke, klare for å kjempe om og forsvare posisjoner.

Runde 25: Som jeg frykta, ville Kent ta meg igjen før jeg kunne få lov til å komme nærme nok på Kyster til å prøve meg på en manøver. Ned langstrekka tok han yttersida med klart mest fart, og tok min posisjon ned mot Curva Grande (første sving).
Mens Kent jagde Kyster ned mot Lesmo 1, hang jeg meg på Kent. Det var blitt en tremannsklynge i Lesmo 1, der Kent ble offer og spant ut. Nå kunne jeg fortsette der jeg var: Jage Kyster.
Fortsatt 7.plass.

Runde 26: Det ble ikke som forventa. Allerede runda etter greide jeg å tabbe meg ut i Lesmo 1, og Kent smatt forbi igjen når det gjensto 6 runder. 8.plass.

Runde 31: Siste runde, og Kent så ut til å sakke farten litt ned for å sikre seg 7.plassen han hadde i øyeblikket.
Men under nedbremsing til Parabolica fikk han et bakhjul på grasset og snurra av banen.
Jeg syntes veldig synd på Kent der og da, som spant ut av 7. plassen han hadde tatt fra meg to ganger, men jeg tok det nummeret med meg inn mot mål. Det ble en 7.plass til slutt.

Hele resultatlista med raskeste runder og andre statistikker kan du se her.

Kjell-Einar Svendsen vant suverent foran Tor Eide og Marius Kristiansen på Server 2.
På Server 1, der det virkelig gjelder, så pallen slik ut: Torfinn Dahl, Allan Chris og Runar Bjørnstad.

Et greit nok løp. Jeg føler at jeg blir mer og mer stabil for hvert løp som går.
Ole Marius nærmest skremte meg med farta han hadde på pre-kval, men for å dempe og overbevise meg sjøl over at han ikke er så rask, tenkte jeg jo over at han hadde Eagle.
Frykten for at han var uslåelig for meg ble enda mer dempet da jeg så at Ole Marius var nederst på omtrent alle mulige statistikker for Server 1-løpet.