Espens Blog

Nyheter og historie om min "karriere" i NGPLS

lørdag, april 29, 2006

NGPLS: Brands Hatch Vår 2006

Brands Hatch har faktisk vært på kalenderen til NGPLS før, men det løpet er bare en tåke for meg, så jeg huska ikke banen.
Dessuten finnes det to versjoner av banen, der vi kjørte den ene, og denne gangen skulle vi kjøre den andre. Hvem som er hvem husker jeg ikke. Samme det.

Sjøl om dette er en bane med mye terreng og vanskelige svinger, er det også en rask bane. Du skulle tru at banen ville passe Ferrarien min, men jeg veit ikke helt. Enten passer ikke Ferrarien banen, eller så er det min kjørestil som ikke passer.
Morsom bane når du virkelig får det til igjennom Dingle Dell og til Stirling's Bend.
Full liste over tider i pre-kval.

Overskrift: Nok et løp føyes i rekken
Dato: 21. Mars 2006
Runder: 28
Banekart:


Kvalifiseringa: Jeg hadde allerede vist at jeg ikke helt var god på banen i pre-kval, og at jeg ville starte delvis langt bak.
Det ble ikke så langt bak som jeg trudde, men det ble heller ikke så høyt oppe. 11. posisjon av 17 startere. Vel, Tor Eide, som kvalifserte seg til 5. posisjon, starta ikke, så teknisk sett starta jeg på 10. startspor av 16 startere.
Uansett, Esben kvalifiserte seg til 8. og Ole Marius på 6.
Full liste over tider i kvalifisering.

Starten av løpet: Starten gikk greit, og jeg tapte ingen plasser. Det nærmeste tapet av plassering var Vidars truing på yttersida ned første sving, men jeg fikk akselerert ifra han ned bakken. Samtidig tjente jeg en plassering, da Knut Helgeland i hans Lotus var ute på grasset mot bånn av bakken. Foran meg var Niki Auda og Esben Tipple. Og jeg på 9. plass.

Opp mot Bottom Straight, på vei til den vanskelige South Bank, begynte Niki Auda å kjøre langt og lengre ut i veien. Til slutt traff hjula hans grasset, og han spant rundt. Jeg trudde jeg valgte riktig vei for å unngå det hele, men Niki spant på en litt uvanlig og overraskende måte, og jeg ble slengt inn i haugen på sida av banen. Jeg trudde jeg kunne fortsette, men motoren gikk i flammer, og jeg måtte vente til mange hadde passert.
Da jeg endelig fikk til Shift+Ren jeg hadde venta på, var kun Niki Auda og Christian Bull bak meg.
Jeg kjørte som bare det for å prøve å huke fast i folket foran. Jeg møtte på en Knut Helgeland på huet og Niels Bindseil som var akkurat kommet igang igjennom Stirling's Bend. Jeg tok igjen begge, etter at Niels kjørte langt ut i siste sving. Posisjon 10.

Runde 4: Det var ikke stort å se, inntil runde nummer 4. Kent Nielsen hadde snurra i første sving, og jeg kom meg forbi han.9. plass.

Runde 5: Jeg begynte å nærme meg Roger, samtidig som Knut Helgeland nærma seg meg. Opp mot Dingle Dell gjorde jeg en dustete manøver på innsida som tok ut meg og Roger. Knut var forbi oss begge, og jeg fortsatte med Roger foran meg. 10. plass.

Runde 6: Kent Nielsen dukka plutselig opp i speila mine.

Runde 8: Får øye på Roger igjen, mens Kent har allerede hatt heng på meg i to runder.
Bilen min får sleng under innbremsing til siste sving, og Kent går til yttersida for å utnytte situasjonen og få en posisjon opp. 11. plass.

Runde 9: Like fort som Kent tok meg igjen, tok jeg plasseringa tilbake. Han kjørte ut på grasset i venstresvingen etter Druids.
Men når jeg kommer på strekka rett før Pilgrim's Drop, har Roger spunnet ut og snurra en haug med ganger. Nok en gang valgte jeg en vei der jeg trudde jeg skulle greie å unngå han, men jeg traff han og spant fælt nedover ned mot Hawthorn Hill, under brua.
Kent ble med i det hele, men slapp lettere unna. Jeg lå midt i veien på huet, og fikk tatt Shift+R til slutt. Roger var en gentleman, og slapp meg forbi før vi begge kjørte opp Hawthorn Bend. Han ble i speilene mine et par runde, men plutselig forsvant han.

Runde 14/15: Siden Ole Marius har som mål å slå meg, er det nærmest naturlig for meg å prøve å slå han.
Jeg var veldig nære nå ved å ta han igjen. På start/mål-strekka hadde Svein snurra, kommet inn på veien igjen, såvidt tatt med seg Ole Marius og på en måte greide Jan Wegger å kjøre inn i Ole Marius under innbremsing til første sving. Der lå de klynga sammen. Jeg så det gule flagget for seint, fordi mannen som sto nærmest krasjen og kunne varsle var mannen som sto under innbremsinga til denne svingen. Det ble et for kort varsel for meg, og jeg sladda rundt for å unngå å treffe de. Dessverre tok jeg med en uskyldig Svein, som akkurat hadde kommet seg avgårde igjen.
Ole Marius hadde kommet seg vekk rett etter jeg spant, og jeg kom meg raskt vekk fra Jan Wegger og Svein for å jakte på Ole Marius.

Opp mot Stirling's Bend har Ole Marius gjort en feil, og skulle til å kjøre innpå banen igjen i det jeg bremsa meg inn til svingen. Han ga meg handa som et signal til å slippe meg forbi, siden han allikevel var for treigt igang til å kjempe med meg.
Tre plasseringer tjent på denne runda: 7. plass!

Runde 16: En liten tabbe opp Dingle Dell ga Jan Wegger en mulighet til å dra seg forbi meg ned Clearways, og tok meg på yttersida for å ta fra meg posisjonen. 8. plass.

Runde 21: En tabbe i Stirling's Bend gir Ole Marius en irriterende mulighet til å ta meg.
Han velger å ta inneren, og jeg er like feig i kampen som på Zandvoort tidligere det året. Hadde jeg satsa litt, kunne jeg hatt en liten sjanse til å la han bli bak meg helt fram til siste sving og kanskje et par runder til. Men neida. Det å være feig lønner seg ikke, folkens! Og det kan bli irriterende i ettertid! Husk det.
9. plass.

Runde 22: Kun en halv runde etter at Ole Marius har passert meg, og mens jeg jakter på han, må jeg slippe forbi de to framste i rekkefølgen: Erik Mansel og Kasper Stoltze.

Runde 24: Erik står midt i første sving, og kjører inn i idealsporet for å komme seg videre. Selvfølgelig treffer han meg, og jeg blir igjen hindra i jakten min på Ole Marius.
Erik kommer seg av gårde før meg, men han gjør også en feil i andre sving, og jeg kan ta han igjen (igjen). Jeg må nok en gang slippe han forbi, denne gangen opp Dingle Dell.

Runde 25: Jan Wegger står faktisk fast i gjerdet i Stirling's Bend, og jeg kan ta han igjen og ta en plassering: 8. plass.
Tidligere rival Christian Bull slipper meg forbi rett før start/mål-strekka. Et uvanlig syn.

Runde 27: Jeg får øye på Ole Marius opp Dingle Dell, men det er lite håp siden dette er min siste runde. Ingen av oss gjør noen feil fram til mål, og jeg fullfører på 8. plass.

Ikke helt fornøyd med løpet, men det var heller ikke dårlig. Ole Marius kom mindre enn 4 sekunder foran meg i mål, som så klart kan være irriterende, med tanke på hva jeg kunne gjort annerledes ved forbikjøringa hans.
Fullt resultat med statistikker her.