NGPLS: Nurburgring Vår 2006

Ah. Nurburgring. En veldig morsom bane å sitte å bruke masse tid til å trene på!
Jeg begynte å elske denne banen etter at jeg fikk vite at Esben dreiv med en såkalt "Sub-8 Diary" eller hva det het igjen, der han oppdaterer og skriver om prosessen på hans vei til en tid på under 8 minutter på Nurburgring, noe som er ganske vanskelig, og er en gjev pris for enhver fører å oppnå.
Det var ifjor vår/sommer jeg fikk interessen i Nurburgring. Det var som å kjøre på en uendelig bane, og du kunne være stolt etterpå av å kunne bremsepunkter og navn på alle svingene utenat. Esben kan det sånn nogenlunde trur jeg, og dette fikk jeg jo vite, og jeg ble nærmest misunnelig.
Å kjenne til en så lang bane, som også er en historisk bane som alle de kjente førerne har kjørt, er en ære, og det er lærerikt og gøy. Jeg forsto jo hvorfor det ble kalt "Det grønne helvetet" (dere har jo kanskje sett tegninga mi også?)
Dette skulle også bli denne ene gangen jeg ihvertfall skulle slå Ole Marius.
Jeg tenkte det samme som Villeneuve før 2003-sesongen (og jeg skulle ikke feile, som han gjorde): "Hvis jeg blir slått av en så uerfaren fører (teamkamerat Button), kan jeg like så godt slutte"
Nurburgring er en av få baner som garantert skiller erfarne med uerfarne. Her hadde jeg forspranget mitt.
Tider i pre-kval.

Uansett, løpa som har vært der i NGPLS har ikke vært like suksessfulle, men dette året skulle det bli annerledes. Les videre!

Overskrift: Ny rekord!
Dato: 4. April 2006
Antall runder: 6
Banekart (du veit du trenger det!)


Kvalifiseringa: Jeg hadde allerede satt en ny personlig rekord i pre-kval og så muligens etter en ny en i kvalifiseringa, sjøl om det var tvilsomt.
Jeg fikk til slutt satt 8:41, fjorten sekunder etter min PB.
Det holdt faktisk til 4. posisjon på startrekka.
Kent Nielsen skilte meg mellom Esben, som starta i 6. startspor.
Full liste over kvalifiseringstider.

Starten av løpet:
Starten var dårlig, og jeg så allerede at Esben i speilet mitt på venstre side var raskere enn meg. Jeg hadde tenkt til å trekke meg til venstre for å nærmest slippe forbi de som var raskere bak meg, mest for å unngå eventuelle kollisjoner som kunne lett vært unngått. Det er lett å kollidere i starten, der du kan ha opptil flere biler i blindsonen mens du konsentrerer deg om å komme først til første sving.
Uansett, jeg trakk meg svakt til høyre for å la det bli litt mindre sjanser for kollisjoner. Esben kom seg forbi, og jeg skjærte til venstre igjen for å plassere meg bak han. Jeg ser nå reprisen at det kunne være farlig, siden Rolf Mjønes var nesten rett bak Esben, og jeg nærmest kjørte bilen inn mellom de to som om jeg parkerte ved et kjøpesenter på en Lørdag.
Under nedbremsing ble jeg veldig nervøs, ettersom Rolf bak meg begynte å vingle litt under nedbremsing, antakelig for å unngå å kjøre i meg. Jeg la de to venstre hjula på grasset, for han så ut til å gå litt mer til høyre for å få mer plass til innbremsinga.
Det funka greit, og det ble ingen startkollisjoner!

Rolf fikk god utgang og hang seg bak på meg ned mot Nordkehre (tredje sving). Jeg flytta meg til innersiden, så Rolf måtte ta yttersiden.
Side om side kom vi inn. Jeg bremsa med hjula delvis på grasset på innersiden, og styrte rattet stressende og hysterisk for å holde bilen på banen og unngå å krasje. Heldigvis greide jeg det. Rolf kom langt ut, litt ut på grasset, og tapte ett til to sekunder på det. Så var det bare for meg å konsentrere om å komme nære Esben og se om det fantes noe vei rundt.
Men det er ikke lett i Hatzenbach, med alle disse svingene. 6. plass.

Jeg var litt raskere enn Esben, og slapp gassen enkelte ganger. Spesielt trygt er det å slippe gassen før Flugplatz: Hadde jeg hatt nesa i girkassa på Esben, kunne det bli stygt.
I Schwedenkreuz, ned mot Arember, spant en Eagle i nedoverbakkene.
Det viste seg å være Ole Marius. Esben smatt forbi på innersiden, og jeg så muligheten til å smette meg forbi i samme slengen.
Nå hadde Ole Marius snurra så det ble litt mindre plass for meg, men jeg smatt akkurat forbi og kunne bremse ned til Aremberg. 5. plass.

Opp Adenauer Forst var jeg fortsatt raskere enn Esben, og var i girkassa på han, inntil han slapp meg forbi før Metzgesfeld. Jeg vinka som takk, og kjørte som faen for å ta innpå Kasper og folka foran, som hadde kommet seg vekk.
4. plass.

Vidar spinner i Breidscheid, og jeg greier å smette forbi. Pallplassering!
Under nedbremsing til Klostertal blir jeg for ivrig og får et hjul på grasset, får sladd og spinner ut på grasset på yttersiden av svingen. Vidar kommer seg akkurat forbi igjen, men jeg får heng på han opp mot Karrusell.
Vidar tok naturlig nok doseringa. Jeg ville prøve noe nytt å spennende: Det sporet nedenfor der, det helt flate sporet. Så jeg og Vidar kjørte nesten side om side i den trange Karrusell.
Jeg var så ivrig at jeg måtte nesten sjekke om jeg hadde førstegiret eller andregiret, for jeg hadde nesten glemt hvilket gir jeg var i.
Så jeg giret ned et hakk, men der kom den i fri, så bilen begynte å spinne og jeg ble så hysterisk at jeg spant rattet så fort at rattet ble usynkronisert i forhold til spillet. Det skjer ofte hvis jeg retter på rattet fram og tilbake veldig raskt, og kan fikses med shift+r.
Jeg parkerte på høyresiden rett etter Karrusell for å ta denne Shift+R-en.
Jeg ante ikke at så mange var tett i tett så langt uti runda, og jeg måtte vente lenge før jeg fikk tatt denne Shift+R-en.

Endelig, etter at Esben, Rolf, Martin, Jan Kyster og Kent har kommet seg forbi, starter jeg med kalde dekk, mye bensin med fargestifter tel... nei, glem det siste. Jeg var nå på 9. plass og hadde noen morsomme partier å se fram til å presse bilen igjennom etter Höhe Acht.
Dramatikk! Mot slutten av Döttinger Höhe (rettstrekka) ser jeg røyk, hjulspor og to spinnende biler!
Jeg sakker ned farten for å forsikre meg om at jeg ikke kjører rett i de. Det var Jan Kyster og Kent Nielsen. Jeg kom meg forbi de, og gassa framover, der jeg så Kasper Stoltze og Esben sprette rundt under brua.
Jeg kjørte på, og så en mulighet til å komme meg igjennom på Kaspers høyre side. Men Esben tok Shift+R og havna plutselig der jeg skulle, så jeg kjørte i han og kjørte også bilen min fast i hekken. Jeg måtte se på de samme personene som jeg passerte, passere meg igjen.

Så var det på'n igjen. I Hohenrainschikane var det blitt tetta igjen med tre biler. Her hadde Kent kjørt i Jan Kyster (igjen) og snurra han inn mot inngangen av sjikanen. Kyster sto med nesa feil vei mens Kent og Esben sto klint inntil hverandre.
I tillegg var jeg så ivrig at jeg hadde bremsa såpass at bilen ikke tålte det og begynte å vingle og spinne. Bilen min spant og traff Esben mitt i bakenden, og klinte oss to inn i autovernet på yttersiden av første delen i sjikanen.
Vi kunne ikke ta Shift+R før Niels Bindseil, Christian Bull og Ole Marius Myrvold kom på besøk også. Vel, det var bare jeg som trengte en Shift+R.

Jeg fikk ikke tatt den før jeg hadde sett de samme personene, men denne gangen inkludert Niels, Christian og Ole Marius, kjøre vekk fra meg.
Jeg er ikke sikker, men jeg trur jeg fortsatte på sisteplass. 11. plass, ihvertfall.

Runde 2: Jeg var plutselig på 9. plass da jeg passerte streken for å begynne på 2. runde, og det kan ha noe med å gjøre at Kasper, Jan Kyster og Paul Jensen hadde allerede brutt på første runde.

Mot slutten av Hatzenbach så jeg Christian Bull og hans Lotus stranda i gjerdet, og jeg møtte også på Kent Nielsen rett nedi svingen, før Flugplatz, og jeg tok imot begge plasseringene, der jeg vinka til sistnevnte. 7. plass.

Jeg kjørte alt jeg hadde til jeg støtte på Esben som lå fast bak Niels Bindseil ned mot Kallenhard.
Niels spant i Ex-Mühle, stakkeren, ut av en god plassering. Jeg og Esben smatt akkurat forbi mens han spant og spratt veggimellom.
6. plass.

Imens lå jeg fast bak Esben, og jeg trur ikke han visste at det var jeg som kjørte rett bak han. Jeg merka nok en gang at jeg var raskere (det føltes sånn ut, ihvertfall), og jeg ga han to vink ved Kesselchen, som han antakelig ikke så, før han spant ut i utgangen av Angstkurve. Jeg hadde flaks nok en gang dette løpet, og unngikk han så vidt. 5. plass.

Uten at jeg visste det, hadde jeg tydeligvis tatt igjen Ole Marius i tillegg, og var i 4. posisjon mot enden av runda.

Runde 3-6 ...og på den plasseringa skulle jeg bli ut løpet, helt fram til målstreken, med en stabil avstand til Esben bak meg hver eneste runde.
Jeg kryssa målstreken på 4. plass, glad som faen! Dette var en milepæl i min tid i NGPLS, og jeg håper på flere sånne.
Jeg kjørte veldig stabilt på denne banen, der første runde var på 9 og et halvt minutt, mens resten var mellom 8:33 og 8:45.

Jeg hadde femte raskeste runde, og var den nest mest stabile på banen, etter vinneren Rolf Mjønes.

Løpsresultater og andre statistikker. (Husk å sjekk statistikkene, der er det mye bra å se! Hehe.)