NGPLS: Rouen Vår 2006

Rouen vekker også mange gode minner. Som kjent i det tidligere intervjuet (Kan lese på denne bloggen, men er også "publisert" på NGPLS sine hjemmesider.)
Der nevner jeg det gode minnet over Høstsesongen 2004 med Cooper-cup og Lars Granberg i spissen.
Jeg hadde møtt Lars for alle første gang med F1.nos tur til Belgia GP 2004, helgen rett før starten av Høstsesongen. Før denne turen hadde jeg hatt kontakt med han på MSN og på forumet til F1.no, og hadde nevnt GPL, og han hadde vært borti spillet før og spilt det.
Før vi skulle gå hver vår vei etter å ha kommet ut av Gardemoen, der jeg skulle en kort busstur til Kongsberg mens han skulle på en 8 timers busstur til Ølen, påminnet jeg han om at sesongen starta på tirsdag. Førstkommende Tirsdag.
Han møtte ikke opp det første løpet, men han dukka opp i det andre løpet og ut sesongen, og vant Cooper-cupen. Hadde det vært med lag i NGPLS den gangen, hadde vi definitivt vært et lag.
Vel, tilbake på sporet. Rouen er banen jeg husker mest fra vår fine tid i NGPLS og min fine tid med Cooperen, som varte kun den ene sesongen.
Blir jeg supergod en gang og må nesten ha en bil som handicap for at andre skal slå meg, vil jeg definitivt velge Cooperen. Jeg elsker den bilen.

Overskrift: Hei sistplass, lenge sida sist!
Dato: 2. Mai 2006
Antall runder: 23
Banekart:


Pre-kval ga meg muligheten til å sette en ny personlig rekord, men jeg kom ikke under 2 minutter nå heller. Full liste over tider i pre-kval.

I kvalifiseringa var det bare å få kjørt så mange runder som mulig og se om man kunne sy sammen noen gode sektorer.
I pre-kval-tida hadde jeg opplevd at å ta innbremsinga ned til Nouveau Monde (hårnåla) var som å lære hele banen på nytt. Jeg spant av stadig vekk.

Jeg greide faktisk å forbedre min rekord med 2 tideler!
Full liste over kvalifiserings-tider.

Starten av løpet: Kun Martin, Roger og Niels var bak meg, mens Ole Marius var rett foran nesa på meg.
Ved starten greide jeg å holde meg foran trioen bak meg, men jeg lagde et lite tog og skilte nærmest feltet i to, der Ole Marius var bakerst i den framste rekka og jeg foran i den bakerste.
Etter hvert som feltet samla seg nede ved Nouveau Monde, kunne jeg komme meg tett innpå bilen foran. Ole Marius hadde stikki av, mens Roger viste seg litt i speilet under innbremsing.

Opp bakken til 90 graders-svingen Sanson spant Magnar av rett foran meg, og jeg måtte bremse litt ned. Roger fikk sjansen til å nærme seg og tok den, men kom seg ikke forbi. 8.plass.

Jeg får øye på en treig Kent som akkurat har kommet seg i nok akkselerasjon til å forbli foran meg, ned Gresil, den lange slake venstresvingen som fører til den lange siste strekka før mål. Jeg henger meg på han ned hele strekka. I det jeg legger meg ut på innersida, ser jeg i speilet at Roger gjør akkurat det samme med meg.

Jeg får sleng under innbremsinga og kommer inn i sporet til Roger. Heldigvis har han bremsa et stykke tidligere enn meg, og er ikke i faresonen. Jeg får retta opp bilen igjen og redegjør den for å svinge inn i høyresvingen Scierie. Kent derimot, har tydeligvis bremsa seint og fikk klippet grasset.
Nå fikk jeg enda en plassering, men Roger er tett innpå. 7.plass.

Runde 2: Et gult flagg i andre sving indikerer antakelig at en bil har akkurat gått av banen. Jeg får en plassering til uten å vite det, fordi Vidar Langseid var gjemt langt nedi grøfta slik at jeg ikke kunne se han.
I tillegg drar jeg ifra Roger betydelig, og drar innpå Ole Marius.

Runde 3: Setter min raskeste runde i løpet av løpet, på 2:00:210, som også er nok en personlig rekord, dog ikke under 2 minutter.

Runde 5: Etter å ha gått fint igjennom innbremsinga til Nouveau Monde fire ganger, skulle den femte være trøbbel. Jeg spinner av til venstre, i min jakt på Ole Marius, der jeg var tre-fire billengder unna.
Det jeg ikke visste før jeg så på reprisen var at Ole Marius også spant, bare i sjølve hårnåla. Hadde jeg gått fint igjennom innbremsinga, kunne jeg tatt igjen han og det du kommer til å lese videre hadde antakelig aldri finni sted, fordi løpet kunne hatt en helt annen utvikling. Kanskje jeg til og med kunne slått Ole Marius.

Uansett, det som skjedde, skjedde. Jeg føyk ut på grasset, og måtte irriterende nok se på Roger og Vidar kjøre forbi meg. 8.plass, med Kent rett bak.
I tillegg driter jeg meg ut i Scierie under innbremsinga, der bilen plutselig begynte å skjene ut til venstre og på grasset og rett i gjerdet. Kent kom seg forbi. 9.plass.

Runde 6: Vidar er plutselig foran meg, og i jakten på å presse han greier jeg kun å presse meg sjøl litt for mye, i det jeg snurrer i Beauval, den vanskelige svingen etter Sansol, som fører til de to strekkene. Magnar kommer seg forbi. 10.plass.

Runde 7: Jeg tar igjen Kent rett etter Sansol. 9.plass.

Runde 10: Jeg snurrer i S2 som resultat av for sein bremsing og litt for mye dekk på grasset. Kent kommer bak meg og bremser alt for seint, men greier å holde bilen i cirka rett linje. Han prøver å ta plasseringa mi ved å kjøre i full fart på grasset nede i grøfta og så komme opp på veien. Heldigvis kan jeg se han mens jeg kjører på veien, og unngår han akkurat når han kommer seg tilbake på asfalten.

Runde 11: Et sjeldent motorproblem hindrer meg i å kjøre i full fart ned strekninga før Gresil. Jeg må bremse opp så fort jeg kan så jeg kan ta shift+r og tape minst mulig tid, om ikke plasseringer. Kent kom seg forbi, og Martin Berg utnytter muligheten han også. 11.plass (sisteplass).

Runde 12: Jeg tar innpå Kent og Martin. Mot slutten av runda kjører Kent sakte inn mot depotområdet med et problem, som viste seg å være mangel på bensin. 10.plass.

Runde 14: Jeg snurrer først i den første svingen, før jeg snurrer på vei inn mot Nouveau Monde. Kent kommer seg forbi igjen, og jeg slipper forbi lederen Ove Trengereid med en runde. 11.plass.

Runde 15: Snurrer i høy fart og krasjer hardt i gjerdet i Beauval, den blinde høyresvingen etter Sansol.

Runde 18: Snurrer i andre sving og Nouveau Monde.

Runde 22: Jeg fikk øye på Martin Berg og satte opp tempoet for å stresse han. Jeg kunne ikke måle meg med farta fram til mål, og han greide å holde seg foran.
Men det viste seg å være Vidar Langseid på 5.plass, en runde foran meg, så den lille innspurten på sluten var bortkasta.

Jeg kom i mål på 11. og siste plassering, og var mer misfornøyd enn noen gang.
Jeg skamma meg sånn og var så forbanna at jeg ikke gadd å stikke innom VROC, men tok heller til å legge meg med en gang. Det siste jeg trengte var at Ole Marius skulle grave meg ned ved å skryte på seg resultatet sist og si hvor bra han gjorde det, og så spørre hvordan jeg gjorde det. Jeg har hatt det sånn nesten for mange ganger.