NGPLS: Monaco Høst 2006

Sesongstarten gikk egentlig på Kyalami 22. August, men det var to ting som hindra meg fra å delta:

- Liverpool spilte Champions League-kvalifisering mot Maccabi Haifa, og jeg hadde forferdelig lyst til å se kampen med noen kamerater. Og det gjorde jeg.
- Til min store lettelse fant jeg ut etter løpet skulle tatt sted, at det aldri ble noe løp for Server 2 på grunn av server-problemer.

Derfor starta sesongen for min del her på Monaco. Jeg hadde valgt Cooperen for denne sesongen til en "underdog-cup", der Cooper, BRM og Honda er til rådighet.

Jeg hadde til og med kjørt grønt på Monaco i pre-kval med Cooper, og dermed slått min Ferrari-rekord. Men formen min sa noe helt annet da jeg testa meg sjøl for stabilitet 2 timer før løpet. Jeg trudde at dette kom til å bli et forferdelig vanskelig løp, men "alt kan skje" er ofte en setning som går igjennom på Monaco, og det gjelder dagens motorsport like mye som spill.

Overskrift: Ny era?
Dato: 5. September 2006
Antall runder: 41
Banekart:


Pre-kval

Jeg trudde jeg hadde sikra meg en posisjon foran Ole Marius i det det gjensto 30 sekunder av kvalifiseringa, men det jeg ikke merka var at han slo tida mi på hans siste mulige runde. Dermed starta jeg fra 7. posisjon istedet som nummer 6.

Kvalifisering

Starten: Jeg hverken tapte eller vant noe i starten. Med en ivrig Ferrari (Martin Berg) bak meg, tok jeg det forferdelig rolig oppover bakkene til Massenet og Casino.
Jeg tenkte jeg skulle prøve å gasse på fort ned mot Mirabeau for å skremme Ole Marius litt, men da braka det løs i svingen. Det var egentlig bare et spørsmål om tid.

Jeg kom meg utrolig nok forferdelig lett igjennom svingen, og tok 3. plassen med meg.
Kun Ove Trengereid og Ulf Olsen var foran meg. Myrvold var bak meg, og ville ta innpå meg de neste rundene framover.

Runde 4: I Massenet ligger Ulf Olsen og Ove Trengereid strødd. Jeg kommer meg såvidt forbi etter litt klabb og babb, mens Ole Marius braka inn sammen med klynga, og endte til slutt opp på 10. og sisteplass.
Det tok meg faktisk flere runde å innse at jeg hadde 1. plass! Heldigvis, ellers hadde jeg kjørt rett av hvis jeg hadde visst det de første rundene.

Men en tanke streifa meg nå: Jeg har kun bensin for de 21 første rundene, og løpet er på 31. Det er i slike situasjoner jeg skulle ønske jeg hadde full tank.

Jeg holdt et fint tempo i forhold til Vidar Langseid som var bak meg. Han tok riktignok innpå, men bare i veldig små mengder. Etter denne runda satte jeg mine tre raskeste runder på rad.

Runde 10: Eventyret var moro så lenge det varte, i det bilen min skrensa ut av bremselinja og inn i veggen på innersida i Gazométres med snuta feil vei. Heldigvis fikk jeg tatt Shift+R så fort Vidar og Ulf hadde kommet seg forbi. Eivin OG i sin Cooper var nå bak meg.

Runde 12: Vidar står fast i Gazométres mens jeg kan ta 2. plassen. Eivin OG er nærmere enn noensinne, dog.

Runde 15: Jeg og Eivin støter på Ulf Olsen i Massenet, der han febrilsk sladder rundt på asfalten for å få snuta riktig vei. Jeg og Eivin greier akkurat å snike oss forbi han ved hjelp av fortauskanten, og jeg har fått ledelsen tilbake!

Men under innbremsing til Gazométres ser jeg heldigvis Eivin OG bremse altfor seint før jeg begynner å svinge inn. Jeg fortsetter litt til rett fram imens han braser inn i veggen. Da begynner jeg å svinge, og kan fortsette å kjøre med 1. plassen i behold. Men nei! Jeg gasser for mye, snurrer og kommer litt lengre bak i en klynge som nå hadde blitt på 5 stykker. Eivin OG i ledelsen, etterfulgt av Ulf Olsen, Jan Wegger, meg og Ove Trengereid. 4. plass.

Runde 16: I jakten på Jan Wegger treffer jeg han dessverre i Mirambeau (beklager Jan!), og skaper en liten propp der jeg, Jan og Ove ikke kommer oss videre før noen gjør noe. Derfor tok jeg Shift+R (landa oppå Ove) og fortsatte. 3. plass!

Men denne 3. plassen ville ikke vare lenge, ettersom jeg nå hadde full tank og kalde dekk, og bomma totalt på apex ned mot Portier. Ove sier ikke nei takk og smetter forbi.
Ove treffer veggen i Tabac, og jeg prøver å følge etter så godt jeg kan. Men jeg ser gule flagg viftes for et eller annet som har skjedd i Gazométres, og bremser mye tidligere enn vanlig for å eventuelt unngå det som har skjedd. Det viste seg å være ingenting, og Ove dro ifra. 4. plass.

Runde 17: Et aldri så lite gjensyn med Ulf Olsen på et kjent sted. Jepp. Massenet. Jeg ser på reprisen nå i ettertid, der herr Olsen absolutt skal sladde midt i banen for å få snuta på riktig vei, istedet for Shift+R.
Ove ble truffet, men kunne fortsette kjapt. Jeg ble truffet, og måtte stå der til jeg kunne ta shift+r. Jan Wegger ble også truffet. Ulf Olsen fortsetter på 4. plass, mens jeg må vente på shift+r som bringer meg til 6. plass. Wegger og Langseid er forbi.

Jeg tar 5. plassen ned mot Mirambeau, der Jan Wegger kommer for langt ut.
Under innbremsing til Gazométres står Vidar, og jeg må svinger langt ut for å fullføre svingen. I det jeg kommer ut av svingen, synes jeg at jeg hører en motor på min høyreside, og jeg kan ikke se noe til Vidar i speila eller på sida av meg. Han var i blindsonen, og vi var side om side på vei ned mot Sainte Dévote...

Runde 18: ...Vidar får sleng i innbremsinga, prøver å korrigere mens jeg svinger inn mot svingen. Vi kolliderer. Vidar fortsetter, Jan Wegger er forbi igjen og jeg kommer meg endelig av gårde etter Shift+R.

Heldigvis får jeg tilbake den plassen med renter, i det jeg ser bremsespor ved havna (sjikanen). Både Jan Wegger og Vidar Langseid står helt stille langs høyballene, og jeg tar begge plassene. 4. plass.

Runde 27: Setter min raskeste runde i løpet, på 1:28:944

Runde 29: 3. plassen, Eivin OG, er i sikte og jeg kjører alt jeg har for å få tak i denne dyrebare pallplasseringa iløpet av de to rundene som gjenstår av løpet.

Runde 31/31: Jeg fokuserte og tenkte igjennom at Tabac er stedet jeg kan prøve meg. Jeg prøver å bremse seinere og kjøre opp på innsida, men må låse bremsene fullstendig i det jeg ser han avslår mitt forsøk. Han fortsetter med masse fart ut av svingen, og jeg kommer ut med veldig lite fart. Han er milevis unna nå, og en sving gjenstår. Jeg tenkte at dette ikke kom til å gå.

Men vent! Det ryker av dekka til Eivin i det han låser hjulene eller noe lignende, og han snurrer veggimellom igjennom innbremsinga til Gazométres. Jeg ble så distrahert av dette at jeg nesten missa bremsepunktet og gjorde feil sjøl. Jeg sneia Eivin i det han endelig sto stille inntil veggen ytterst i svingen, og kunne heve neven i været for min første pallplassering! Og det ble mange "donuts" på asfalten etterpå!